Les orginalartikkel her:

Utdrag av artikkel fra skog.no 16.12.2022

- Det var naturlig for oss å tilby frivillig vern av dette området

I dag fikk Lerheim i Rauma og 53 andre områder status som naturreservat. Skogeierne Hilde Jorun Lerheim og Knut Olav Kallmyr er glad for at den biologisk viktige skogen deres vernes for ettertiden.

Hilde Jorun Lerheim og Knut Olav Kallmyr har nå en skog på eiendommen sin som er vernet til evig tid. Foto: Privat

Fredag 16. desember ble 54 skogsområder vernet som naturreservat. 39 av områdene er nye naturreservater, mens øvrige 15 er utvidelser av eksisterende naturreservater. Samtlige områder er eid av private skogeiere og er kommet til gjennom ordningen frivillig vern av skog.

Gamle styvingstrær har gitt grobunn for rikt artsmangfold

Et av områdene som nå har fått status som naturreservat etter naturmangfoldloven, er Lerheim i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Naturreservatet er 446 dekar stort og ligger i den bratte lia ovenfor gårdstunet til skogeierne Hilde Jorun Lerheim og Knut Olav Kallmyr. De forteller at området, som består av edellauvskog, har hatt variert bruk opp gjennom tida.

– I gamle dager ble det samlet kvist som fôrtilskudd til husdyra fra styvede almetrær her og lenger nord i feltet finnes det styvet furu/malmfuru som ble kultivert til byggematerialer. Området er ellers brukt til jakt på storvilt, særlig etter hjortebestanden tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet.

Artsmangfoldet i området ble kartlagt i 2001. På de gamle styvingstrærne er det registrert er rikt mangfold av epifytter, slik som skrukkeøre og rød gulfothette. Edellauvskogen huser også en av Raumas største forekomster av junkerbregne. Rødlistearten bruntegl er også påvist her. Mest spesielt er likevel funnet av den sjeldne orkidéarten fuglereir, som her har sitt eneste kjente voksested i Rauma.

– Da vi skjønte hvilket rikt biologisk mangfold som finnes her, forsto vi verdien av å verne skogen for ettertiden. Det var derfor helt naturlig for oss å tilby frivillig vern av dette området da vi ble spurt om det kunne være av interesse, forteller skogeierne.

Her finner man flere gamle styvingstrær av alm som ble brukt til vinterforing av husdyra i gamle dager.
Foto: Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Skogen opp i lia på Lerheim har nå fått status som naturreservat. Foto: Privat

Allskog har bistått i verneprosessen

Det var våren 2020 at Ellen Kristen Moe i Allskog tok kontakt med skogeierne for å lufte muligheten for frivillig vern av det artsrike området. Etter det rullet ballen fort. Allskog bisto med å utarbeide et tilbud som ble sendt til miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal. De dro selv på befaring samme sommer for å studere de gamle styvingsalmene og ble svært begeistret over verneverdiene.

– Dette er sjeldent i fylket, sier Hege Steigedal og Ola Betten hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal, som håper flere skogeiere med slike edellauvskoger tilbyr områder for frivillig vern.

Høsten 2020 ble det gjennomført en skogtaksering av området til Hilde Jorun og Knut Olav, og i juni 2021 var forhandlingen om erstatning og vilkår for vernet fullført. Deretter har området ligget på vent i påvente av vernevedtak. Høy interesse for frivillig vern blant norske skogeiere har ført til at det har bygget seg opp en kø av områder som er klare til å vernes. Tross ventetiden, er skogeierne på Lerheim fornøyde med verneprosessen.

– Vi har fått god informasjon og har blitt svært godt ivaretatt på alle måter av kunnskapsrike og hyggelige medarbeidere i Allskog. Vi er svært fornøyd og takknemlig for all støtte og hjelp de har gitt i denne prosessen, forteller Hilde Jorun og Knut Olav.

Erstatningen skal investeres i gården

Skogeierne ønsker å bruke erstatningen fra vernet til investeringer i videre drift av gården.

– Selv om vi ikke driver et aktivt gårdsbruk med husdyr, er det mye som skal vedlikeholdes, fornyes og driftes. Både bygninger, maskiner, veier, jord og skog må følges opp og tas vare på, så erstatningspengene blir et godt bidrag til å ivareta gården Lerheim for kommende generasjoner.

Stort vernevedtak

Hele 81 000 dekar med skog og annen natur ble vernet fredag. Skogvernet har økt betydelig etter at ordningen frivillig vern av skog ble innført på starten av 2000-tallet. Til sammen har 818 områder blitt vernet gjennom denne ordningen, som er et samarbeid mellom staten og skogeierorganisasjonene.

Ordningen går ut på at staten definerer hva slags typer skog som skal prioriteres for vern. Deretter finner skogeierorganisasjonene frem til områder som kvalifiserer til vern og hvor skogeieren er interessert i å verne. Erstatning, avgrensing og verneforskrift bestemmes gjennom forhandlinger mellom staten og skogeieren ved hjelp av skogeierorganisasjonene. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet av forhandlingen kan hen trekke seg fra prosessen. Du kan lese mer om ordningen her.

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, gjennom vern av statseid skog og frivillig vern av privateid skog. Etter dette vernevedtak er noe over 5,2 prosent av den norske skogen vernet.

Last ned som pdf:

Frivillig vern ble løsningen

Frustrasjon over hogstbegrensninger etter miljøregistreringer i skog ble inngangen til frivillig vern for Bjørner Ørstad på Meisingset i Tingvoll kommune. Ørstad er en av andelseierne i ALLSKOG som har vært gjennom to prosesser med frivillig vern, og som etter dette kun har lovord å si om ordningen.

BJØRNER ØRSTAD HADDE i 2015 bestilt skogbruksplan med miljøregisteringer for å være sertifisert leverandør av tømmer etter Norsk PEFC Skogstandard. Med en skogeiendom på over 3000 dekar, hvorav 1700 produktivt areal, var og er skogbruk en viktig del av næringsvirksomheten til Ørstad. I skogbruksplanen var det avsatt hele 460 dekar produktiv skog for nøkkelbiotoper (naturtyper eller plante- og dyrearter, signalarter, som er sjeldne i landskapet og viktige for bevaring av det biologisk mangfold).

DETTE VAR EN frustrerende oppdagelse for Ørstad. Hele 27 prosent av eiendommens produktive skogareal var med dette vurdert uaktuell for ordinært skogbruk og måtte tas ut av driftsplanen.

Bjørner tror mange skogeiere, gjennom en skogbruksplan-prosess, vil oppdage at skogen de eier er MYE MER VERDT enn de tror.

– JEG VAR HELDIG og kom rimelig raskt i dialog med ALLSKOG og rådgiverne på frivillig vern, da fikk jeg god og betryggende informasjon om ordningen. Jeg ble også gjort kjent med at miljømyndighetene tidligere hadde gjennomført naturtypekartlegginger med funn av svært verneverdig kystfuruskog med innslag av godt ut viklede fuktig gammel lauvskog og edellauvskog i fjordstrøk. Da jeg i tillegg fikk presentert de omfattende funnene av sårbare og truede arter som var gjort i området var det liten tvil om at frivillig vern var riktig, og den eneste måten å sikre økonomisk avkastning av skogen, sier Bjørner Ørstad.

Frivillig vern tar vanligvis to til tre år å gjennomføre. For skogområder med allerede kjente miljøverdier i form av nøkkelbiotoper, svært viktige naturtyper eller mange funn av rødlistearter, vil prosesstiden kunne kortes ned. – Jeg er imponert over hvor raskt prosessen med frivillig vern kom i gang. Etter at jeg sendte min bestilling til ALLSKOG i desember 2015 fikk de allerede i starten av 2016 utarbeidet et formelt tilbud om frivillig vern av skog og oversendte dette til fylkesmannen, som i april godkjente området for videre arbeid. Hele tiden var det en jevn dialog mellom meg og ALLSKOG, og det var virkelig en lettelse da Fylkesmannens beskjed kom, forteller Ørstad.

– FOR MEG BLE dette med frivillig vern en gladhistorie til slutt. Jeg fikk god veiledning fra ALLSKOG gjennom hele prosessen, de var etter det jeg forstår dyktige forhandlere, og den erstatning jeg ble tilbudt toppet mine forventninger. Jeg var derfor aldri i tvil da frivillig vern ble aktuelt på naboeiendommen, og det lå til rette for at en bratt og utilgjengelig del av min eiendom ble tatt med også i denne prosessen. Etter to runder med frivillig vern, vernevedtak og erstatningsutbetaling både før jul i 2017 og i 2018 føler jeg at jeg har fått god avkastning av de skogarealer som har blitt båndlagt hos meg, avslutter Bjørner Ørstad.